Smertenivådiagram

Måling av smerteintensitet

Smerteintensitet refererer til alvorlighetsgraden eller størrelsen på smerten som oppleves. Dette hjelper helsepersonell med å bestemme riktig behandlingsforløp og overvåke effektiviteten av inngrep. Smerteintensitet kan variere fra mild til alvorlig, noe som påvirker en persons livskvalitet, fysiske aktivitet og generelle velvære betydelig (Dansie & Turk, 2013).

Helsepersonell har flere verktøy og skalaer til rådighet for å måle og dokumentere en persons smerteopplevelse effektivt. Her er en oversikt over noen vanlige metoder for å måle smertens alvorlighetsgrad og intensitet:

1. McGill smertespørreskjema (MPQ): Mens smerteintensitet er et avgjørende aspekt ved smertevurdering, er det viktig å erkjenne at smerte er en flerdimensjonal opplevelse. Flerdimensjonale smerteskalaer, for eksempel MPQ, gir en mer omfattende evaluering ved å vurdere smerteintensitet, kvalitet og emosjonelle aspekter (Melzack, 1975).
2. Numerisk vurderingsskala (NRS): Numeriske smerteskalaervarierer vanligvis fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst mulig smerte). Pasienter blir bedt om å rangere smerteintensiteten ved å velge et tall som best representerer deres nåværende smerte på en skala (Hjermstad et al., 2011).
3. Visuell analog skala (VAS): Denne smertebeholdningen består av en horisontal eller vertikal linje, vanligvis 10 centimeter lang, med ankre i hver ende som representerer «ingen smerte» og «verst mulig smerte.» Pasienter blir bedt om å markere et punkt på linjen som tilsvarer deres opplevde smerteintensitet (Hjermstad et al., 2011).
4. Veterans smertevurderingsskala: Utviklet av Department of Veterans Affairs, kombinerer denne skalaen numeriske rangeringer med beskrivende ord og ansiktsuttrykk. Pasienter vurderer smerteintensiteten på en skala fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst mulig smerte), med tilhørende ordbeskrivelser og ansiktsuttrykk for å hjelpe til med å velge riktig vurdering (Polomano et al., 2016).
5. Verbal vurderingsskala (VRS): Denne skalaen bruker beskrivende ord som «ingen smerte», «mild smerte», «moderat smerte», «alvorlig smerte» og «verst mulig smerte» for å representere forskjellige nivåer av smerteintensitet (Hjermstad et al., 2011).
6. Wong-Baker FACES smertevurderingsskala: Denne skalaen er praktisk for å vurdere smerte hos barn eller personer med kognitive svekkelser. Den har seks ansikter, alt fra et smilende ansikt (ingen smerte) til et gråtende ansikt (verst mulig smerte).

Hva er et smertenivådiagram?

Smertenivådiagrammer, eller smerteskalaer, er viktige verktøy som det medisinske samfunnet bruker for å kvantifisere og forstå en persons smerteintensitet og alvorlighetsgrad. Dette vurderingsverktøyet gir en standardisert metode for måling av smerte. Ved å gjøre det, disse diagrammene letter bedre kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell.

Smertenivådiagrammer er spesielt nyttige for personer med kroniske smertetilstander. Siden disse personene opplever smerte fortløpende, er det avgjørende å ha en konsekvent og objektiv måte å måle smertenivået på. Smertenivådiagrammer kan også brukes av personer som kanskje ikke er i stand til å kommunisere smerten muntlig, for eksempel små barn eller voksne med kognitive svekkelser.

Hvordan fungerer dette utskrivbare smertenivådiagrammet?

Et utskrivbart smertenivådiagram er et nyttig verktøy for å hjelpe enkeltpersoner og helsepersonell med å vurdere, kommunisere, og overvåke smerteintensitet.

Trinn 1: Last ned malen for smertenivådiagram

Last ned vår gratis PDF-mal for å begynne å bruke smertenivådiagrammet. Den er tilgjengelig via Carepatron-appen og på ressursbiblioteket vårt.

Bruk Mal for Abbey Smerteskala å effektivt vurdere og dokumentere smertenivåer hos pasienter, spesielt de som kan ha problemer med å kommunisere ubehag. I tillegg, Mal for avslapningsteknikker tilbyr strategier for å håndtere og lindre stress og ubehag, noe som gjør det til en verdifull ressurs for pasientbehandling og bedring.

Trinn 2: Forstå smerteskalaen

Gjør klienten eller pasienten kjent med smerteskalaen, som varierer fra 0 (ingen smerte) til 10 (verst mulig smerte). Hvert nivå beskriver smerteintensiteten og tilhørende symptomer eller tilstander.

Trinn 3: La dem vurdere smerte

Gi pasienten litt tid til å vurdere intensiteten av sin egen smerte og beskrive hvilket nivå på diagrammet som best beskriver opplevelsen.

Trinn 4: Diskuter smertenivået og relaterte strategier

Diskuter smertenivået og detaljene med pasienten for å forstå deres ubehag og gi passende støtte eller behandling.

Scoring og tolkning

Det numeriske skalasystemet som brukes i vårt smertenivådiagram gir en standardisert metode for å vurdere smerteintensitet. Dette er nyttig, spesielt for å bestemme hvordan smerte påvirker en persons liv. Her er en oversikt over hvordan du tolker poengsummene på en enkel skala gjennom vårt smertenivådiagram:

• Ingen smerte (Poeng: 0): En score på 0 indikerer fravær av smerte eller ubehag. Personen er helt rolig og opplever ingen smerter overhodet.
• Svært mild smerte (poengsum: 1-2): Poeng i dette området representerer milde smertenivåer. Ved en poengsum på 1 er smerten knapt merkbar og forstyrrer ikke evnen til å fungere. En poengsum på 2 indikerer mindre ubehag som lett kan ignoreres under vanlige aktiviteter.
• Mild smerte (poengsum: 3-4): Milde smertescore antyder tilstedeværelse av ubehag eller smerte som kan forårsake litt distraksjon. Ved en score på 3 anses smerten som moderat, men påvirker ikke daglig aktivitet betydelig. En score på 4 indikerer smerte som begynner å forstyrre daglige aktiviteter, og reseptfrie smertestillende medisiner kan være nødvendig for lindring.
• Moderat til alvorlig smerte (poengsum: 5-6): Høyere score i dette området representerer moderate til sterke smertenivåer. En poengsum på 5 indikerer ubehagelig smerte som fremdeles kan håndteres med noen vanskeligheter under daglige aktiviteter. Ved en score på 6 påvirker smerten betydelig daglige aktiviteter, og reseptfri smertestillende medisin gir kanskje ikke tilstrekkelig lindring.
• Alvorlig smerte (poengsum: 7-8): En poengsum på 7 antyder svært intens smerte som kan føre til manglende evne til å konsentrere seg om oppgaver, og reseptbelagte smertestillende medisiner kan være nødvendig. Med en score på 8 beskrives smerten som uutholdelig og nesten uutholdelig, og krever vanligvis reseptbelagte smertestillende medisiner og medisinsk inngrep.
• Verste smerte (poengsum: 9-10): Poeng på 9 eller 10 representerer de mest ekstreme smertenivåene. En score på 9 indikerer uutholdelig smerte som er vanskelig å tenke eller kommunisere gjennom, noe som krever øyeblikkelig legehjelp. Med en score på 10 beskrives smerten som den verste mulige smerten som kan tenkes, og krever akutt medisinsk behandling og behandling.

Mens smertenivådiagrammer gir et standardisert rammeverk for å vurdere smerteintensitet, bør leger og andre helsepersonell vurdere forskjellige faktorer. Disse inkluderer individets smertehistorie, underliggende medisinske tilstander og generell funksjonell status i hverdagen.

Hva er de forskjellige typer smerte?

Smerte er en kompleks og subjektiv opplevelse. Dette gjør det utfordrende å vurdere og administrere effektivt. Når du diskuterer smerte, er det viktig å forstå at det er forskjellige typer smerter som enkeltpersoner kan oppleve, fra mild til ekstrem smerte.

Å anerkjenne de flere typer smerter er avgjørende for helsepersonell for å gi passende vurderings- og ledelsesstrategier.

Akutt smerte

Akutt smerte er en plutselig og typisk kortvarig form for smerte som er et advarselssignal for en underliggende skade eller sykdom. Det kan variere fra mild til alvorlig og skyldes ofte traumer, kirurgi eller en akutt medisinsk tilstand. Akutt smerte løser seg når den underliggende årsaken er adressert eller kroppen leges.

Kronisk smerte

I motsetning til akutt smerte, vedvarer kroniske smerter i en lengre periode, vanligvis over tre til seks måneder. Det kan være kontinuerlig eller intermitterende og kan fortsette selv etter at den første skaden eller sykdommen har grodd. Kroniske smertetilstander kan være utfordrende å håndtere og kan involvere ulike underliggende mekanismer, for eksempel betennelse, nerveskade eller endringer i sentralnervesystemet (Treede et al., 2015). En skala for kronisk smertegrad kan bidra til å vurdere kroniske smerter og dens innvirkning, spesielt blant pasienter med kronisk smerte.

Nociceptiv smerte

Nociceptiv smerte er forårsaket av aktivering av spesialiserte nerveender kalt nociceptorer som svar på faktisk eller potensiell vevsskade. Denne typen smerter kan videre klassifiseres i somatisk eller visceral smerte. Somatisk smerte oppstår fra skader på bein, ledd, muskler eller hud, mens visceral smerte stammer fra indre organer (Woolf & Ma, 2007).

Nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte skyldes skade eller dysfunksjon i det somatosensoriske nervesystemet, som inkluderer perifere og sentrale nervesystemer. Denne typen smerter kan involvere forskjellige mekanismer, for eksempel ektopisk avfyring av skadede nerver, sentral sensibilisering eller unormal behandling av smertesignaler i hjernen (Colloca et al., 2017).

Ikke-verbal smerte

Smerte kan også manifestere seg gjennom ikke-verbale signaler, for eksempel ansiktsuttrykk, kroppsstillinger og vokaliseringer. Disse ikke-verbale indikatorene kan være nyttige for å vurdere smerte hos personer som har problemer med å kommunisere verbalt, for eksempel spedbarn, små barn eller personer med kognitive svekkelser. Helsepersonell kan bruke denne ikke-verbale smerteskalaen til å måle og dokumentere hvor mye smerte en pasient opplever.

Referanser

Colloca, L., Ludman, T., Bouhassira, D., Baron, R., Dickenson, AH., Yarnitsky, D., Freeman, R., Truini, A., Attal, N., Finnerup, NB, Eccleston, C., Kalso, E., Bennett, DL., Dworkin, R.H., & Raja, SN (2017). Nevropatisk smerte. Nature Reviews Sykdomsprimerer3, 17002. https://doi.org/10.1038/nrdp.2017.2

Hjermstad, M.J., Fayers, PM, Haugen, DF, Caraceni, A., Hanks, GW, Loge, JH, Fainsinger, R., Aass, N., Kaasa, S., & European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC) (2011). Studier som sammenligner numeriske vurderingsskalaer, verbale vurderingsskalaer og visuelle analoge skalaer for vurdering av smerteintensitet hos voksne: En systematisk litteraturgjennomgang. Tidsskrift for smerte og symptombehandling41(6), 1073—1093. https://doi.org/10.1016/j.jpainsymman.2010.08.016

Melzack R. (1975). McGill Pain Questionnaire: Viktige egenskaper og poengmetoder. Smerte, 1(3), 277—299. https://doi.org/10.1016/0304-3959(75)90044-5

Treede, RD, Rief, W., Barke, A., Aziz, Q., Bennett, MI., Benoliel, R., Cohen, M., Evers, S., Finnerup, NB, Først, MB, Giamberardino, MA, Kaasa, S., Kosek, E., Lavand'homme, P., Nicholas, M., Perrot, S., Scholz, J. Schug, S., Smith, B.H., Svensson, P.,... Wang, S.J. (2015). En klassifisering av kronisk smerte for ICD-11. Smerte, 156(6), 1003—1007. https://doi.org/10.1097/j.pain.0000000000000160

Polomano, RC, Galloway, KT, Kent, ML, Brandon-Edwards, H., Kwon, KN, Morales, C., & Buckenmaier, C., 3. (2016). Psykometrisk testing av Defense and Veterans Pain Rating Scale (DVPRS): En ny smerteskala for militær befolkning. Smertemedisin, 17(8), 1505—1519. https://doi.org/10.1093/pm/pnw105

Woolf, C.J., & Ma, Q. (2007). Nociceptorer-skadelige stimulusdetektorer. Nevron, 55(3), 353—364. https://doi.org/10.1016/j.neuron.2007.07.016