Doomscrolling: Dens innvirkning og hvordan du kan hjelpe klienter med å bryte syklusen

Hva er doomscrolling?

Dårlige nyheter er en normal del av livet. Tross alt kan ikke alt rapportert være positive nyheter. Folk har alltid vært utsatt for bekymringsfulle historier, men ting endret seg da COVID-19-pandemien rammet i 2019. Med nedstengninger på plass og folk som blir hjemme for sikkerhets skyld, ble internett den viktigste måten å holde seg informert på. Men med de fleste rapporter som fokuserer på negative nyheter som stigende tilfeller, dødstall og usikkerheten om en kur eller vaksine, spredte angst og frykt seg raskt. Mange mennesker ble limt til telefonene sine og rullet gjennom overskrifter, spesielt negative nyheter.

Dette fenomenet, kalt doomscrolling, refererer til tvangsmessig forbruk av negative nettnyheter på sosiale medieplattformer eller nyhetssider (Anand et al., 2021; Salamon, 2024). Folk gjør dette av forskjellige grunner. Noen ganger å føle seg forberedt, noen ganger av ren vane. Men ofte forverrer det bare stress og psykiske helsekamper. Å forstå hvorfor dommerrulling skjer er nøkkelen til å hjelpe klienter med å bryte seg fri fra grepet.

Negative effekter av dommerrulling på mental helse

Doomscrolling kan virke som å holde seg informert, men kontinuerlig inntak av negativ informasjon kan ta en alvorlig toll på mental velvære, spesielt for personer med en mental helsetilstand. Det gir næring til stress og bekymring, noe som fører til en syklus som påvirker emosjonell og fysisk helse. Her er noen av effektene:

Økt angst

Konstant eksponering for plagsomme nyheter holder hjernen i en økt tilstand av årvåkenhet, noe som gjør det vanskeligere å slappe av. Dette kan føre til overdreven bekymring, rasende tanker og til og med panikksymptomer. Over tid forsterker denne tankeløse vanen fryktbasert tenkning, noe som får verden til å føle seg farligere enn den faktisk er og øker psykologisk nød.

Psykisk tretthet

Å konsumere en konstant strøm av opprørende informasjon overvelder hjernen og gjør det vanskeligere å fokusere. Klienter kan slite med å beholde informasjon, holde seg på oppgaven eller fullføre daglige ansvarsområder, spesielt når de bruker for mye tid på å lese nyhetene. Denne mentale utmattelsen kan føre til utbrenthet og beslutningsutmattelse.

Irritabilitet og humørsvingninger

Doomscrolling kan sette nervesystemet på kant, noe som gjør folk mer følsomme for stress. Som et resultat kan de bli lett frustrerte, raske eller følelsesmessig reaktive, og ofte føle seg verre etterpå. Dette kan belaste forhold og få daglige interaksjoner til å føles mer drenerende.

Mangel på produktivitet

For mye tid på å bla gjennom negativt innhold kan kaste bort verdifullt arbeid eller personlig tid. Ettersom folk bruker på nettet med å konsumere plagsomme historier, er det lett å miste oversikten over timer, etterlate oppgaver uferdige eller tidsfrister savnet. Dette kan skape en syklus av skyld og frustrasjon, noe som ytterligere påvirker motivasjonen.

Fysiske helseeffekter

Bortsett fra psykiske helseeffekter, påvirker dommerrulling sinnet og kroppen. Økt stress fra denne menneskelige oppførselen kan føre til hodepine, muskelspenning, fordøyelsesproblemer og forstyrret søvn. Mangelen på bevegelse fra langvarig skjermtid kan også bidra til tretthet og andre helseproblemer, noe som gjør det enda viktigere å stoppe dommerrulling og redusere tiden på nettet.

Hvordan hjelpe klienter med å bryte seg vekk fra doomscrolling?

Å hjelpe klienter med å bryte seg fri fra dommerrulling starter med å forstå hvorfor de gjør det og hvordan det påvirker deres velvære. Som terapeuter kan du veilede dem mot sunnere vaner ved å fremme bevissthet, sette grenser og oppmuntre til alternative mestringsstrategier.

Hjelp kundene med å gjenkjenne virkningen

Mange klienter skjønner kanskje ikke hvor mye doomscrolling påvirker deres velvære. Oppmuntre dem til å reflektere over følelsene sine etter en lengre tid på nettet. Å bringe bevissthet om koblingen mellom dommerrulling og psykologisk nød kan være det første skrittet mot endring.

Sett grenser rundt nyhetsforbruket

I stedet for å råde klienter til å unngå å lese nyheter helt, kan du hjelpe dem med å etablere sunnere vaner. Foreslå å angi bestemte tider for å sjekke oppdateringer i stedet for å bla gjennom dagen. Oppmuntre dem til å følge pålitelige kilder og begrense eksponeringen for repeterende eller sensasjonelt innhold.

Oppmuntre til bevisst bruk av teknologi

Mange kunder henvender seg til telefonene sine av vane i stedet for intensjon. Lær dem å sjekke inn med seg selv før du åpner sosiale medier. Leter de etter informasjon, eller er det bare tankeløs rulling? Å anbefale mindfulness-praksis kan hjelpe dem å bli mer bevisste på deres online atferd.

Fremme alternative mestringsstrategier

Doomscrolling stammer ofte fra angst eller behov for kontroll. Hjelp klienter med å identifisere sunnere måter å håndtere stress på, for eksempel journalføring, trening eller kontakt med andre. Å erstatte vanen med mer konstruktive aktiviteter kan redusere trangen til å bla.

Støtte klienter i å redusere total skjermtid

Hvis klienter bruker for mye tid på nettet, er doomscrolling sannsynligvis en del av et større mønster. Oppmuntre dem til å lage skjermfrie øyeblikk i dagen, for eksempel under måltider eller før sengetid. Små endringer, som å slå av varsler eller sette appgrenser, kan hjelpe dem med å stoppe dommerrulling og gjenvinne balansen.

Viktigste takeaways

Doomscrolling kan raskt bli en vane som gir næring til angst og følelsesmessig utmattelse, noe som får verden til å føle seg mer overveldende enn den faktisk er. Selv om det er viktig å holde seg informert om aktuelle hendelser, kan konstant eksponering for plagsomme nyheter påvirke mental velvære.

Du kan støtte klienter ved å hjelpe dem med å sette sunnere grenser med teknologi, gjenkjenne deres emosjonelle triggere, og utvikle oppmerksomme vaner rundt medieforbruk. Små, konsistente endringer kan redusere stress, forbedre fokus og en større følelse av balanse. Å hjelpe klienter med å navigere i forholdet til nyheter og teknologi kan være et verdifullt skritt mot langsiktig følelsesmessig velvære.

Referanser

Anand, N., Sharma, MK, Thakur, PC, Mondal, I., Sahu, M., Singh, P., J., AS, Kande, JS, MS, N., & Singh, R. (2021). Doomsurfing og doomscrolling formidler psykologisk nød i COVID-19-låsing: Implikasjoner for bevissthet om kognitive skjevheter. Perspektiver i psykiatrisk omsorg, 58(1). https://doi.org/10.1111/ppc.12803

Salamon, M. (2024, 1. september). Dommerrullende farer. Harvard helse. https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/doomscrolling-dangers