Identifisere og støtte glassbarn

Hva er glassbarnssyndrom?

Begrepet «glassbarnsyndrom» refererer til barn som vokser opp med et søsken med spesielle behov, et barn med høye behov, eller et søsken med kronisk sykdom. Disse ignorerte søsknene forventes ofte å være problemfrie, modne og selvforsynte fra ung alder. Samtidig er foreldrene opptatt av søskenens medisinske tilstand eller utviklingshemming med spesielle behov. Begrepet «glassbarn» innebærer ikke skjørhet; i stedet understreker det hvordan de ofte blir «sett gjennom» av familiemedlemmene, med deres behov uforvarende oversett.

Årsaker til glassbarnsyndrom

Glassbarnsyndrom oppstår fra ulike familiedynamikker, vanligvis påvirket av:

• Foreldres oppmerksomhetsubalanse: Foreldre kan prioritere barnet med spesielle behov, og utilsiktet la det sunne søsken klare seg selvstendig.
• Vaktmesterroller: Mange glassbarn tar på seg vaktmesterroller for søsknene sine med kronisk sykdom, noe som bidrar til å føle seg oversett.
• Emosjonell undertrykkelse: Disse ungdommene kan undertrykke barndomsbehovene sine, og tro at de ikke bør legge til familiens byrde.
• Psykologisk innvirkning av kroniske tilstander: Å vokse opp sammen med et kronisk sykt barn eller barn med høyt behov kan føre til negative følelser som harme, skyld og angst.

Manifestasjon og symptomer på glassbarnsyndrom

Her er de typiske tegnene og manifestasjonene sett hos glassbarn:

Emosjonell undertrykkelse

Selv om denne blir sett på som en årsak, kan den også være et symptom på glassbarnsyndrom. Tidlig skjuler glassbarn ofte følelsene sine siden de mener at deres behov er mindre essensielle enn de andre søsknene deres. Dette resulterer vanligvis i vanskeligheter med å uttrykke følelser og søke støtte til mental helse når det er nødvendig.

Føler meg oversett

Mange glassbarn føler seg forsømt fordi foreldrenes oppmerksomhet hovedsakelig er rettet mot barnet med spesielle behov. Som et resultat kan de føle seg usynlige i familiedynamikken og unngå å be om hjelp.

Overutviklet ansvarsfølelse

Mange søsken til et barn med høyt behov påtar seg vaktmesteransvar, hjelper til med husarbeid eller andre jobber utover det som kan forventes for deres alder. Noen voksne søsken fortsetter dette mønsteret, og føler seg forpliktet til å ta vare på sitt kronisk syke søsken selv i voksen alder.

Menneskelig behagelig oppførsel

Siden de forventes å være problemfrie, utvikler mange glassbarn en vane med å prioritere behovene til andre barn og familiemedlemmer fremfor sine egne. De kan føle seg presset til å være den «gode jenta» eller «gode gutten» for å unngå å legge stress til foreldrene sine.

Skyld og selvskyld

Friske barn føler seg skyldige for å oppleve negative følelser som harme eller frustrasjon overfor søsken med spesielle behov. De kan tro at kampene deres er ubetydelige sammenlignet med den medisinske tilstanden til barnet med behov, noe som fører til selvskyld og følelsesmessig nød.

Vanskeligheter i søskenforhold

Søskenforhold kan bli anstrengte, spesielt når det sunne søsken misliker den konstante oppmerksomheten som gis til søsken med spesielle behov. Glassbarn kan også slite med å knytte bånd til sine yngre søsken eller eldre søstre, og føle seg frakoblet på grunn av ujevn fordeling av oppmerksomhet i familien.

Mangel på bevissthet om egne behov

Mange glassbarn vokser opp uvitende om utfordringene sine fordi de har blitt lært at deres egne behov kommer på andreplass etter søsken med spesielle behov. Dette kan gjøre det vanskelig å ta vare på seg selv, skape grenser og regulere følelser.

Søker støtte senere i livet

Som voksne blir mange glassbarn klar over konsekvensene av oppveksten og søker ekstra hjelp gjennom støttegrupper, terapi eller interaksjoner med sin bredere familie. Ressurser som psykisk helserådgivning og søskenstøtteprogrammer kan hjelpe til med å løse disse uløste problemene.

Virkning av glassbarnsyndrom

Å vokse opp som et glassbarn kan ha varige effekter på individets emosjonelle og psykologiske velvære, påvirke deres forhold, selvoppfatning og generelle livserfaringer. Nedenfor er fire hovedvirkninger av glassbarnsyndrom:

Emosjonell og psykologisk nød

Mange glassbarn har en tendens til å slite med uløste negative følelser som ensomhet, skyld og frustrasjon. Fordi de ofte forventes å være problemfrie, kan de undertrykke følelsene sine, og øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser som angst og depresjon. Uten skikkelig mental og emosjonell helsestøtte kan disse utfordringene vedvare i voksen alder.

Sliter med selvidentitet og egenverd

Et glassbarn føler seg usynlig siden foreldrenes kontinuerlige oppmerksomhet er fokusert på søsken med en kronisk sykdom. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å identifisere deres behov, skape grenser, og utvikle en sterk selvtillit. Mange voksne søker psykisk helsebehandling eller deltar i støttegrupper for å løse identitetsproblemene sine.

Utfordringer i forhold og sosiale interaksjoner

Glassbarn vokser opp i et miljø der følelsene deres ble oversett, og kan utvikle usikre tilknytninger i søskenforhold, vennskap og romantiske partnerskap. Mange voksne søsken fortsetter å påta seg vaktmesterroller i sine forhold, og prioriterer andre fremfor seg selv, noe som kan føre til emosjonell utmattelse.

Økt ansvarsfølelse og omsorgsbyrde

Mange glassbarn påtar seg omsorgsoppgaver for sine kronisk syke eller barnesøsken med høyt behov fra ung alder, og bærer ofte denne pliktfølelsen inn i voksen alder. Dette kan resultere i en økt følelse av forpliktelse overfor familiemedlemmene, noen ganger på bekostning av deres velvære. Noen kan også føle press fra storfamilien til å fortsette å gi omsorg lenge etter barndommen.

Behandling og støtte glassbarn

Å tilby effektiv psykisk helsehjelp for glassbarn krever en omfattende tilnærming som anerkjenner deres emosjonelle behov og spesifikke hindringer. Mange glassbarn vokser opp og føler seg usynlige som et resultat av den enorme foreldreoppmerksomheten som gis til et barn med spesielle behov eller en kronisk syk bror eller søster. Dermed bør helsepersonell fremme åpne diskusjoner om sine følelser og erfaringer. Å gi barn tilgang til psykiske helsetjenester, terapi og støttegrupper kan hjelpe dem med å bygge mestringsevner og behandle de psykologiske effektene av barndommen.

Familieintervensjoner bør fokusere på å forbedre familiedynamikken, sikre at både barnet med kronisk sykdom og barnet som kalles glassbarn får den emosjonelle valideringen de fortjener. Oppmuntrende søskenstøtteprogrammer kan hjelpe oversete søsken til å føle seg hørt og forstått mens de veileder foreldre i å balansere oppmerksomheten blant alle barna sine.

Viktigste takeaways

Glassbarnsyndrom påvirker friske barn som vokser opp med et søsken med spesielle behov, noe som ofte fører til emosjonell undertrykkelse, en økt ansvarsfølelse og sliter med egenverd på grunn av foreldrenes oppmerksomhet primært rettet mot barnet med behov. Uten skikkelig psykisk helsestøtte kan disse oversete søsknene utvikle langsiktige psykiske helsemessige forhold, vanskeligheter med søskenforhold og utfordringer med å anerkjenne sine egne behov.

Psykisk helsepersonell som deg spiller en avgjørende rolle i å tilby psykisk helsebehandling, støttegrupper, og utvikling av mestringsevner for å sikre trivsel for både glassbarn og deres familiemedlemmer.