Overgangsalder og mental helse

Forstå overgangsalder og mental helse

Overgangsalderen er et normalt stadium i en kvinnes liv, som vanligvis forekommer mellom 45 og 55 år som en naturlig del av biologisk aldring. I løpet av denne tiden opplever kvinner en rekke fysiske, emosjonelle, mentale og sosiale endringer (Verdens helseorganisasjon, 2024). Men prosessen skjer ikke på en gang. Det begynner ofte år tidligere med perimenopause, en overgang som kan vare flere år. Mange synes disse årene er spesielt utfordrende, ettersom symptomer kan påvirke dagliglivet, relasjoner og generelt velvære.

Studier viser at hormonelle skift, spesielt svingende og synkende østrogen, påvirker nevrotransmittere i hjernen, inkludert serotonin og gamma-aminosmørsyre (GABA), som er nøkkelen til å regulere humør og angst. Videre øker overgangsalderen sårbarheten for depresjon og angst, sannsynligvis på grunn av disse hormonelle endringene. Underliggende faktorer som nevrotisme og stressende livshendelser i midten av livet kan også øke risikoen for betydelige humørforstyrrelser i overgangsalderen (Alblooshi et al., 2023; Alsugeir et al., 2024).

Å oppleve signifikante symptomer under overgangsalderen kan også øke risikoen for å utvikle nye tilfeller av bipolar lidelse, depresjon, angst og søvnrelaterte lidelser (Hu et al., 2016). Menopausale symptomer inkluderer vanligvis:

• Humørsvingninger
• Hetetokter
• Angst og panikkanfall
• Irritabilitet og humørsvingninger
• Konsentrasjonsvansker (ofte kalt «hjernetåke»)
• Søvnforstyrrelser, som kan forverre humørsymptomer

For noen kvinner er disse emosjonelle endringene milde og håndterbare. For andre kan de være alvorlige og påvirke livskvaliteten betydelig. Det er viktig å gjenkjenne symptomer og risiko i overgangsalderen tidlig, slik at helsepersonell kan gi rettidig støtte.

Vanlige psykiske problemer i overgangsalderen

Overgangsalderen gir et unikt sett med psykiske helseutfordringer som ofte går hånd i hånd med fysiske symptomer. Mens mange kvinner i overgangsalderen forventer hetetokter eller endringer i fysisk helse, er de ofte mindre forberedt på de mentale symptomene som kan oppstå, for eksempel:

Depresjon

Mange kvinner i overgangsalderen opplever depressive symptomer under perimenopause og overgangsalder, selv uten en tidligere historie med depresjon. Fallet i østrogennivåer påvirker serotonin, en viktig nevrotransmitter som regulerer humør og følelser (Rybaczyk et al., 2005). Hvis det ikke behandles, kan dette føre til alvorlig depresjon, noe som påvirker kvinners helse og generelle livskvalitet betydelig.

Angst

Angst øker ofte i overgangsalderen, noen ganger dukker det opp for første gang eller forverrer eksisterende angstsymptomer og tilstander. Fluktuerende hormoner kan påvirke GABA, en nevrotransmitter som er ansvarlig for å berolige nervesystemet, noe som fører til overdreven bekymring og panikkanfall. Fysiske symptomer som et racinghjerte eller kortpustethet kan øke nøden ytterligere og forstyrre daglige aktiviteter.

Irritabilitet og humørsvingninger

Irritabilitet og humørsvingninger er hyppige psykiske symptomer i overgangsalderen. Østrogen spiller en rolle i humørstabilitet, og nedgangen kan føre til plutselige følelsesmessige skift, økt frustrasjon og økt følsomhet. Disse humørsvingningene kan belaste forhold og gjøre det vanskeligere å takle hverdagens stressfaktorer, spesielt når de kombineres med andre fysiske symptomer.

Søvnforstyrrelser

Søvnforstyrrelser er en av de vanligste klagene i overgangsalderen og kan forverre både fysiske og psykiske helsesymptomer. Hetetokter, nattesvette og angst forstyrrer ofte søvnen, noe som fører til søvnløshet eller dårlig søvnkvalitet. Kronisk søvntap kan føre til tretthet, irritabilitet og vanskeligheter med å håndtere stress, noe som forsterker andre psykiske helseutfordringer.

Kognitive endringer

Mange kvinner i overgangsalderen opplever kognitive vanskeligheter, ofte beskrevet som «hjernetåke». Hormonelle endringer i overgangsalderen kan påvirke hukommelse, konsentrasjon og mental klarhet, noe som gjør det vanskeligere å fokusere på oppgaver eller huske informasjon. Disse kognitive symptomene kan være frustrerende og kan påvirke produktiviteten på jobben og tilliten i sosiale situasjoner.

Hjelpe pasienter med å håndtere overgangsalder og mental helse

Å støtte kvinner i overgangsalderen gjennom psykiske helseutfordringer tar en gjennomtenkt, pasientsentrert tilnærming. Her er noen måter helsepersonell kan gjøre en reell forskjell på:

Gi utdanning og trygghet

Mange kvinner føler seg forvirret eller til og med skremt av endringene de opplever i overgangsalderen. Å ta seg tid til å forklare at psykologiske symptomer som humørsvingninger, angst eller tristhet er vanlige, kan være utrolig betryggende. Normalisering av disse samtalene hjelper kvinner til å føle seg mindre alene og mer bemyndiget til å håndtere det som skjer.

Vurder hormonerstatningsterapi (HRT)

For noen kvinner kan hormonerstatningsterapi utgjøre en stor forskjell i å lette både de fysiske og mentale helsesymptomene i overgangsalderen. Ved å balansere østrogennivået kan HRT bidra til å redusere hetetokter og nattesvette. HRT er imidlertid ikke egnet for alle. Før du anbefaler HRT, er det viktig å nøye vurdere hver kvinnes sykehistorie, risikofaktorer og personlige preferanser (DeAngelis, 2023). Snakk åpent om fordelene og potensielle risikoer, slik at kvinner kan ta den riktige avgjørelsen for dem.

Tilby henvisninger og terapi til mental helse

Noen ganger kan ekstra støtte fra en psykisk helsepersonell utgjøre hele forskjellen. Å henvise kvinner til rådgivning eller terapi, spesielt kognitiv atferdsterapi (CBT), kan hjelpe dem med å takle depresjon, angst eller andre emosjonelle kamper som dukker opp i overgangsalderen. Å sikre at de har tilgang til disse ressursene sikrer at de får den fulle støtten de trenger.

Støtt livsstilsendringer

Enkle livsstilsendringer kan gå langt i å støtte kvinners mentale helse under denne overgangen. Regelmessig trening, et sunt kosthold og gode søvnvaner kan bidra til å øke humøret og lette stress. Det er også verdt å sjekke inn på andre stressfaktorer de kan sjonglere med, som å ta vare på aldrende foreldre eller jobbpress som kan få psykologiske symptomer til å føles enda vanskeligere å håndtere.

Konklusjon

Overgangsalderen kan være en vanskelig tid for mange kvinner. Sammen med fysiske symptomer, bringer det ofte følelsesmessige kamper som tristhet, bekymring eller humørsvingninger. Som helsepersonell kan du hjelpe ved å lytte, gi støtte og gi nyttige råd. Små skritt som å dele informasjon, oppmuntre til sunne vaner, og koble kvinner med psykisk helsehjelp kan utgjøre en stor forskjell. Med riktig støtte kan kvinner føle seg bedre og håndtere dette stadiet av livet med mer selvtillit.

Referanser

Alblooshi, S., Taylor, M., og Gill, N. (2023). Øker overgangsalderen risikoen for å utvikle depresjon og angst? Resultater fra en systematisk gjennomgang. Australasisk psykiatri, 31(2), 103985622311654. https://doi.org/10.1177/10398562231165439

Alsugeir, D., Adesuyan, M., Vikram Talaulikar, Wei, L., Cate Whittlesea og Brauer, R. (2024). Vanlige psykiske helsediagnoser som oppstår fra eller sammenfaller med overgangsalder og forskrivning av SSRI/SNRI-medisiner og andre psykotrope medisiner. Tidsskrift for affektive lidelser, 364, 259—265. https://doi.org/10.1016/j.jad.2024.08.036

DeAngelis, T. (2023, 1. september). Overgangsalderen kan være grov. Psykologi er her for å hjelpe. Amerikansk psykologisk forening. https://www.apa.org/monitor/2023/09/easing-transition-into-menopause

Hu, L.-Y., Shen, C.-C., Hung, J.-H., Chen, P.-M., Wen, C.-H., Chiang, Y.-Y., & Lu, T. (2016). Risiko for psykiatriske lidelser etter symptomatisk overgangsalder. Medisin, 95(6), e2800. https://doi.org/10.1097/md.0000000000002800

Rybaczyk, L.A., Bashaw, M.J., Pathak, DR., Moody, SM, Gilders, RM, & Holzschu, DL (2005). En oversett forbindelse: serotonerg formidling av østrogenrelatert fysiologi og patologi. BMC kvinners helse, 5(1). https://doi.org/10.1186/1472-6874-5-12

Verdens helseorganisasjon. (2024). overgangsalder. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/menopause