Hvorfor «klient» kontra «pasient» betyr noe i din praksis
Du tenker kanskje ikke så mye på hvordan du henvender deg til menneskene du tjener. Men begrepet du velger, enten det er «klient», «pasient» eller noe annet, kan subtilt forme dynamikken i din psykiske helsepraksis.
Selv om det er alternativer som «brukere», «kunder» eller «gjester», er «klient» og «pasient» de vanligste innen helsevesenet. Å velge mellom dem handler ikke bare om preferanse - det kan påvirke hvordan du nærmer deg praksisen din og budskapet du formidler.
Denne veiledningen er for utøvere som starter eller vurderer tilnærmingen på nytt. Vi vil utforske de viktigste forskjellene mellom «klient» og «pasient» for å hjelpe deg med å bestemme hvilket begrep som best gjenspeiler filosofien din og opplevelsen du ønsker å skape.
Hva hvert begrep egentlig betyr
Så, hva kaller terapeuter sine pasienter, klienter eller de som søker hjelp fra dem? La oss bryte ned opprinnelsen til disse to begrepene. «Pasient» stammer fra det latinske ordet «pati», som betyr «å lide». Historisk sett innebar det en mer passiv rolle for personen som fikk omsorg. Språket utvikler seg imidlertid, og begrepet «pasient» har kommet til å omfatte et mer samarbeidende forhold mellom pasient og utøver.
«Klient» derimot kommer fra det latinske ordet som betyr «å adlyde.» Selv om denne opprinnelsen kanskje ikke er ideell, innebærer ikke den nåværende forståelsen av «klient» nødvendigvis blind lydighet. På mange fagfelt, inkludert helsetjenester, foreslår «klient» et tjenesteorientert forhold der utøveren jobber for å møte klientens behov og bekymringer.
Her er nøkkelen: Mens de historiske røttene til «pasient» og «klient» kan heve øyenbrynene, er deres moderne tolkninger mer nyanserte. «Pasient» understreker viktigheten i medisinsk sammenheng, mens «klient» kan fremkalle en mer transaksjonell følelse.
Har terapeuter pasienter eller klienter?
Historisk sett har ordet «pasient» blitt assosiert med den medisinske modellen for mental helse, som ser på psykiske lidelser som sykdommer som skal diagnostiseres og behandles. Denne tilnærmingen stemmer tett overens med psykiatrien og understreker utøverens ekspertise i behandling av en tilstand.
På den annen side ble ordet «klient» populært med fremveksten av humanistisk psykologi og personsentrerte terapitilnærminger. Det antyder et mer samarbeidsforhold og understreker individets handlefrihet i sin egen helbredelsesprosess.
Valget mellom disse begrepene avhenger ofte av utøverens teoretiske orientering, innstillingen av deres praksis og deres personlige filosofi om psykisk helsebehandling. Noen hevder at «pasient» innebærer en maktubalanse og kan forsterke stigma. I kontrast hevder andre at det nøyaktig gjenspeiler den alvorlige karakteren av psykiske helsemessige forhold og behovet for profesjonell intervensjon.
Til syvende og sist kan det mest passende begrepet for en terapiklient eller pasient variere avhengig av den spesifikke konteksten og preferansene til utøveren og individet som søker hjelp. Det som betyr mest er at terminologien fremmer en terapeutisk allianse og støtter trivselen til de som søker psykiske helsetjenester.
Når brukes «klient» eller «pasient»?
Innen psykisk helsevern er det mer sannsynlig at fagpersoner med medisinsk bakgrunn bruker begrepet «pasient». Dette inkluderer:
- Psykiatere: På grunn av deres omfattende medisinske opplæring og evne til å foreskrive medisiner, ser psykiatere ofte sin praksis gjennom en medisinsk linse, noe som gjør «pasient» til en naturlig passform.
- Psykiatriske sykepleiere (med medisinsk bakgrunn): I likhet med psykiatere kan noen psykiatriske sykepleiere, spesielt de med sterk medisinsk bakgrunn, føle at «tålmodighet» stemmer bedre overens med deres rolle i å gi medisinsk behandling ved siden av terapi.
- Leger med psykiske helsespesialiteter: Leger som spesialiserer seg på mental helse håndterer ofte medisinske og psykologiske aspekter av pasientens velvære. Siden omfanget omfatter medisinsk behandling, føles «pasient» -terminologi mer omfattende.
Disse fagpersonene kan også jobbe i omgivelser der begrepet «pasient» er mer vanlig brukt, for eksempel døgnfasiliteter, der omsorgen er mer intensiv. Dette er fordi begrepet «pasient» innebærer at behov for medisinsk hjelp er mer sannsynlig å oppstå.
På den annen side trekker mange psykiske helse- og sosialarbeidere seg spesielt mot begrepet «klient». Denne preferansen er ofte forankret i samarbeidskarakteren til arbeidet deres.
Her er hvorfor «klient» kan resonere mer med disse fagfolkene:
- Styrkende språk: «Klient» legger vekt på et partnerskap mellom utøveren og den enkelte som søker hjelp. Det antyder en felles reise mot velvære, fremme tillit og respekt.
- Fokuser på styrker: I motsetning til «pasient», som kan innebære et underskudd, fremhever «klient» individets styrker og ressursene de bringer til terapi.
- Samarbeidstilnærming: Begrepet «klient» stemmer bedre overens med terapeutens rolle som guide og tilrettelegger, og jobber sammen med klienten for å nå sine mål.
I tillegg refererer ikke-sykehusbaserte psykologer ofte til fordel for «klient» som en person. Dette gjenspeiler et fokus på poliklinisk terapi, som vanligvis innebærer en mindre medisinsk tilnærming.
Virkningen av å velge «pasient» kontra «klient»
Mens både «pasient» og «klient» brukes i mental helse, kan disse begrepene brukes til å nøyaktig beskrive og påvirke dynamikken i din praksis. La oss utforske noen viktige hensyn:
Ansvar og omsorgsplikt
Det juridiske ansvaret for behandlingen ligger til syvende og sist hos klinikeren. «Pasient» understreker dette ansvaret, og gjenspeiler et forhold utover en enkel transaksjon av tjenester. Tenk på en lege som diagnostiserer en medisinsk sykdom. De tar sikte på velvære på samme måte som andre tjenester som massasjeterapi eller coaching. Selv om «pasient» kan være mer passende for leger, kan begrepet føles for sterkt i situasjoner med lavere innsats.
Bygge tillit og sårbarhet
Å bygge tillit er avgjørende for en vellykket terapisession. «Pasient» kan oppmuntre til sårbarhet ved å innebære større tillit til dine terapeutiske evner. Forholdet mellom lege og pasient fremmer en følelse av tillit til din ekspertise.
Dette er spesielt viktig hvis du foreskriver medisiner eller tar betydelige behandlingsbeslutninger. Det kunne imidlertid ikke være veldig klart om profesjonelle tjenester som veiledning eller coaching er tilgjengelig i ikke-sykehusinnstillinger. En psykoterapeut kan være komfortabel med «pasienter», mens en rådgiver kanskje foretrekker «klienter».
Anerkjenne intimitet og sårbarhet
Terapi innebærer ofte å dele dypt personlig frykt og tanker. «Pasient» anerkjenner den følsomme naturen til forholdet og nivået av omsorg du gir. Det legger vekt på skjønn og flid fra din side.
Noen klienter kan imidlertid finne «pasient» for medisinert, spesielt for mindre intensive terapibehandlinger.
Samarbeid og delt ansvar
Psykisk helsebehandling blir i økende grad sett på som en samarbeidsinnsats. «Klient» kan understreke og reflektere dette delte ansvaret, der terapeuten fungerer som en guide som gir profesjonell rådgivning og jobber sammen med klienten for å nå sine mål. Denne samarbeidstilnærmingen stemmer godt overens med opplæringen mange terapeuter får, og fremmer en følelse av empowerment for hele forholdet mellom profesjonell og klient.
Velge riktig begrep for din praksis
Det er ikke et enkelt «riktig» begrep for alle. Både «pasient» og «klient» har sitt formål når de velger hvordan de skal identifisere og adressere personene du betjener.
Her er en rask oppsummering av forskjellen mellom klient og pasient:
- «Pasient» understreker de medisinske aspektene ved omsorg, ansvar, og potensialet for et dypere terapeutisk forhold.
- «Klient» fremhever samarbeid, empowerment og en bredere tilnærming til velvære.
Til syvende og sist, den beste betegnelsen for din praksis avhenger av filosofien din og den omsorgsprofesjonelle tjenesten du gir. Her er noen ekstra tips:
- Vær fleksibel: Hvis noen foretrekker «pasient» eller «klient», respekter deres valg.
- Når du er usikker, spør: Hvis du er usikker på hvilket begrep du skal bruke i utgangspunktet, et enkelt «Hvordan vil du at jeg skal henvende deg til deg?» kan gå langt.
- Vurder innstillingen din: Døgnfasiliteter med en mer medisinsk tilnærming kan lene seg mot «pasient», mens polikliniske terapeuter kan favorisere «klient».
Ved å forstå nyansene til «pasient» og «klient», kan du ta en informert beslutning som stemmer overens med din praksisfilosofi. Denne guiden er bare begynnelsen! Carepatron har et bibliotek med terapiressurser for å hjelpe deg med å navigere i de mange andre valgene du forventer at du vil møte som en ny utøver.
