En oversikt over Deep Brain Reorienting

Hva er dyp hjerneorienteringsterapi?

Traumer kan leve i kroppene våre lenge etter at faren har passert. Dyp hjerneorienteringsterapi (DBR) adresserer denne virkeligheten ved direkte å engasjere seg i hjernens subkortiske strukturer der traumatiske minner lagres. DBR er utviklet av den skotske psykiateren Dr. Frank Corrigan, og representerer en innovativ tilnærming til traumebehandling som fokuserer på den fysiologiske sekvensen som utspiller seg under traumatiske hendelser (Deep Brain Reorienting, 2022).

Vitenskapen bak DBR sentrerer seg om spesifikke subkortiske hjerneområder, spesielt superior colliculi (SC), periaqueductal grey (PAG) og locus coeruleus, som aktiveres under trusselrespons. Disse strukturene genererer automatiske fysiologiske reaksjoner før bevisst bevissthet utvikler seg. Ved å veilede klienter til å ivareta sekvensen av fysiologiske aspekter assosiert med traumatiske minner, hjelper DBR med å behandle traumer på et dypere nevrobiologisk nivå (Corrigan & Christie-Sands, 2020).

Teknikker i DBR-terapi inkluderer vanligvis å utvikle kroppsbevissthet, identifisere den aktiverende stimulansen (det første som ble lagt merke til under den traumatiske hendelsen) og spore følgende fysiologiske sekvens. Utøvere veileder klienter til å legge merke til den orienterende spenningen uten å bli overveldet av emosjonelle responser, noe som muliggjør integrering av traumatiske opplevelser som kan ha motstått andre terapeutiske tilnærminger.

Hvordan DBR skiller seg fra andre traumeterapier

Dyp hjerneorientering tar en særegen tilnærming til traumebehandling som skiller den fra andre etablerte terapeutiske modaliteter, for eksempel traumepsykoterapi og desensibilisering og reprosessering av øyebevegelser (EMDR). Mens alle traumeterapier tar sikte på å redusere symptomer og behandle traumatiske opplevelser, tilbyr DBRs unike nevrobiologiske fokus og metodikk en alternativ vei for helbredelse som kan være spesielt gunstig for visse klienter.

• Subkortisk fokus: DBR retter seg spesifikt mot subkortiske hjernestrukturer, som er involvert i å orientere svar på trusler. I motsetning til terapier primært med kortikale prosesser, adresserer DBR dypere hjernestrukturer involvert i automatisk trusseldeteksjon og respons.
• Fysiologisk sekvens: I stedet for å begynne med det emosjonelle innholdet i traumatiske minner, jobber DBR med den nøyaktige fysiologiske sekvensen som utspiller seg under traumatiske hendelser. Denne tilnærmingen hjelper klienter med å spore fysiske opplevelser i en bestemt rekkefølge, og starter med den første orienterende spenningen som går foran emosjonelle responser.
• Orienterende spenning: DBR fokuserer unikt på orienteringsspenningen som utvikler seg som respons på traumatiske stimuli, spesielt i nakken, hodet og øvre del av ryggen. Denne spenningen, som gjenspeiler aktivitet i de dype hjernestrukturene, blir et sentralt tilgangspunkt for traumebehandling i DBR.
• Pre-emosjonell behandling: Mens mange traumeterapier fungerer direkte med affektiv respons og emosjonell intensitet relatert til traumer, adresserer DBR den pre-emosjonelle fasen av traumerespons. Ved å jobbe med den fysiologiske sekvensen før emosjonell aktivering oppstår, hjelper DBR klienter med å behandle traumer uten å bli overveldet av intense følelser.

Fordeler med DBR for traumeutvinning

DBR tilbyr flere betydelige fordeler for traumeutvinning, noe som gjør det til et verdifullt tillegg til det kliniske verktøysettet. Disse fordelene inkluderer følgende:

Redusert emosjonell overveldelse

DBRs fokus på den fysiologiske sekvensen som går foran emosjonell aktivering hjelper klienter med å behandle traumatiske minner eller uløste traumer uten å bli overveldet av intense følelser. Ved å ivareta orienterende spenning i stedet for umiddelbart å engasjere seg i emosjonelt innhold, kan klienter utvikle en større kapasitet til å jobbe med traumatisk materiale som ellers kan være for aktiverende.

Forbedret kroppsbevissthet og interoception

Regelmessig praksis med DBR-teknikker forbedrer klientens kroppsbevissthet og interocepsjonskapasitet, eller evnen til å oppfatte indre kroppslige tilstander. Denne økte bevisstheten om fysiske opplevelser kan støtte emosjonell regulering ettersom klienter blir bedre i stand til å gjenkjenne tidlige tegn på aktivering og reagere effektivt.

Forbedret emosjonell regulering

Ved å adressere de subkortiske strukturene som er involvert i trusseldeteksjon og respons, hjelper DBR med å forbedre den generelle emosjonelle reguleringskapasiteten. Denne forbedrede reguleringen strekker seg utover traumespesifikke triggere for å støtte generell emosjonell velvære og mellommenneskelig funksjon.

Hvem kan dra nytte av DBR?

Å forstå hvilke klienter som kan være mest lydhøre overfor DBR, kan bidra til å informere passende henvisninger og behandlingsplanlegging.

• Personer med PTSD: Personer diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse opplever ofte betydelig forbedring med DBR-terapi. Tilnærmingen adresserer direkte det nevrobiologiske grunnlaget for PTSD-symptomer, inkludert hyper, påtrengende minner og unngåelsesatferd.
• Overlevende etter barndomstraumer: DBR er spesielt godt egnet for å adressere tidlige utviklingstraumer og tilknytningsskader. Terapiens fokus på fysiologiske responser i stedet for narrativ tilbakekalling gjør den tilgjengelig for behandling av preverbale eller tidlige barndomsopplevelser som først og fremst kan lagres i kroppen i stedet for i eksplisitt minne.
• Personer med somatiske symptomer: Klienter som opplever traumer primært gjennom fysiske sensasjoner eller somatiske symptomer, kan synes DBR er spesielt nyttig. Terapiens vekt på å spore fysiske sensasjoner og fysiologiske sekvenser stemmer godt overens med opplevelsen til somatisk orienterte klienter.

Casestudier og forskning

Forskning på dyp hjernereorientering (DBR) fortsetter å dukke opp, med flere nøkkelstudier som gir foreløpige bevis for dens effektivitet som en traumebehandlingsmetode. Mens forskningsbasen forblir relativt begrenset sammenlignet med mer etablerte terapier, gir de eksisterende studiene lovende innsikt i DBRs potensielle applikasjoner og utfall.

Nevrobiologiske grunnlag for DBR

En grunnleggende studie av Corrigan og Christie-Sands (2020) etablerte det teoretiske rammeverket for DBR ved å undersøke de medfødte hjernestammesystemene som er involvert i mellommenneskelige traumer. Denne modellen forklarer hvordan traumatiske opplevelser kan skape vedvarende mønstre i disse systemene, og bidra til maladaptive relasjonsresponser og traumesymptomer.

Forskerne differensierte mellom pre-affektivt sjokk (generert av SC og locus coeruleus) og affektivt sjokk (som skyldes overdreven PAG-stimulering), noe som gir en nevrobiologisk begrunnelse for DBRs fokus på å orientere spenning før emosjonell aktivering. Selv om denne studien ga et overbevisende teoretisk rammeverk, var den først og fremst konseptuell snarere enn eksperimentell, og representerte en begrensning i det empiriske bevisgrunnlaget.

Randomisert kontrollert studie av DBR

En nyere randomisert kontrollert studie av Kearney og kolleger (2023) ga sterkere empirisk støtte for DBRs effektivitet. Denne studien sammenlignet åtte økter med videokonferansebasert DBR-terapi (n = 29) med en ventelistekontrollgruppe (n = 25) for personer med PTSD.

Studien fant betydelige forbedringer på tvers av alle PTSD-symptomklynger, inkludert gjenopplevelse, unngåelse, negative endringer i kognisjoner/humør og endringer i opphisselse/reaktivitet. Dette antyder at DBRs innvirkning strekker seg over hele spekteret av PTSD-symptomatologi i stedet for bare å adressere spesifikke symptomdomener.

Konklusjon

Dyp hjerneorientering representerer et lovende fremskritt innen traumebehandling, og tilbyr en nevrobiologisk informert tilnærming som adresserer traumer på det subkortiske nivået der mange traumatiske opplevelser er kodet. Den nye forskningen antyder at DBR kan være spesielt verdifull for visse traumepopulasjoner, inkludert de med komplekse traumer, somatiske symptomer og tidlig utviklingssår.

For utøvere som ønsker å adressere det fysiologiske grunnlaget for traumer, gir DBR et verdifullt tillegg til det kliniske verktøysettet som utfyller eksisterende tilnærminger og kan bidra til å nå klienter som ikke fullt ut har svart på tradisjonelle traumeterapier.

Referanser

Corrigan, F.M., & Christie-Sands, J. (2020). Et medfødt selv-annet hjernestammesystem som involverer orientering, affektiv respons og polyvalent relasjonssøk: Noen kliniske implikasjoner for en «Deep Brain Reorienterende» traumepsykoterapitilnærming. Medisinske hypoteser, 136, 109502. https://doi.org/10.1016/j.mehy.2019.109502

Omorientering av dyp hjerne. (2022, 7. april). Dr. Frank Corrigan MD, FRC Psych. https://deepbrainreorienting.com/frank-corrigan/

Kearney, BE, Corrigan, FM, Frewen, PA, Nevill, S., Harricharan, S., Andrews, K., Jetly, R., McKinnon, MC, & Lanius, RA (2023). En randomisert kontrollert studie av dyp hjerneorientering: En nevrovitenskapelig guidet behandling for posttraumatisk stresslidelse. Europeisk tidsskrift for psykotraumatologi, 14(2), 2240691. https://doi.org/10.1080/20008066.2023.2240691