Cupping Therapy: Typer, fordeler og potensielle risikoer

Hva er cupping-terapi?

Cupping-terapi er en gammel helbredelsesteknikk som brukes i tradisjonell og komplementær medisin for å fremme helbredelse og lindre smerter (Furhad & Bokhari, 2019). Det innebærer å plassere kopper på huden for å skape sug, som antas å forbedre blodsirkulasjonen, redusere muskelspenningen og støtte kroppens naturlige helbredelsesprosesser. Denne praksisen dateres tilbake til gammel kinesisk, egyptisk og Midtøsten-medisin, hvor den ble mye brukt til behandling av forskjellige plager. I dag vurderes kopperterapiens effektivitet fortsatt fra et medisinsk perspektiv og praktiseres ofte i alternative medisinske omgivelser.

En koppeterapeut plasserer kopper på målrettede kroppsområder som rygg, skuldre eller ben. Sugeeffekten trekker huden inn i koppen, og skaper et vakuum som øker blodstrømmen og hjelper til med å løsne stramme muskler. Massasjeterapeuter bruker ofte dette, sammen med andre helhetlige behandlinger, for å forbedre smertelindring og restitusjon.

Hva behandler cupping-terapi?

Cupping-terapi er mye brukt for smertelindring og behandling av muskel- og skjelettlidelser, spesielt nakkesmerter, ryggsmerter og ubehag i leddene. Det brukes også til:

• Forbedre blodsirkulasjonen i stive eller skadede områder.
• Redusere betennelse assosiert med leddgikt og andre kroniske tilstander.
• Lette muskelsmerter fra sportsskader eller overforbruk.
• Støtter restitusjon hos pasienter med kroniske smertetilstander som fibromyalgi.
• Å adressere luftveisproblemer, som astma eller bronkitt, ved å stimulere blodstrømmen i brystet.
• Håndtering av hudinfeksjoner og andre dermatologiske bekymringer i noen alternative behandlinger.

Hvem utfører koppeterapi?

Kupeterapi utføres av utdannede fagpersoner innen tradisjonell og komplementær medisin, inkludert massasjeterapeuter, kiropraktorer, akupunktører og lisensierte koppeterapeuter. For å forbedre behandlingsresultatene integrerer noen helsepersonell kopping med alternative medisinteknikker, for eksempel akupunktur eller manuell terapi.

Selv om det generelt er trygt når det utføres av en profesjonell, har kopping risiko, inkludert blåmerker, mildt ubehag og potensialet for hudinfeksjoner hvis riktig hygiene ikke opprettholdes. Medisinsk fagpersonell bør vurdere om kopping passer hver pasient basert på helsetilstand og sykehistorie.

Typer av cupping-terapimetoder

Cupping-terapi har utviklet seg til forskjellige metoder, hver designet for å målrette spesifikke forhold og forbedre smertebehandling. Disse teknikkene er forankret i tradisjonell kinesisk medisin og adresserer problemer som kroniske ryggsmerter, knesmerter og skuldersmerter (Al-Bedah et al., 2019). Hver koppingsøkt varierer i tilnærming, intensitet og forventede smerteutfall, avhengig av pasientens behov.

Tørr kopping

Tørrkopping er en av de vanligste teknikkene i kinesisk medisin (Pesut, 2021). Det innebærer å plassere sugekopper på huden uten å gjøre noen snitt. Denne metoden bidrar til å forbedre blodstrømmen og brukes ofte mot migrenehodepine, kroniske ryggsmerter og lokal blodstrømforbedring. Etter en økt kan koppemerker vises, men vanligvis falmer i løpet av få dager.

Våt kopping

Våt kopping innebærer små snitt på huden før du bruker sug (Rahman et al., 2020). Denne teknikken, ofte brukt i tradisjonell kinesisk medisin, antas å fjerne giftstoffer ved å trekke blod. Det behandler blodsykdommer, diabetes mellitus og hudsykdommer. En profesjonell må utføre våt kopping under sterile forhold for å forhindre infeksjoner.

Varm kopping

Varmkopping, eller brannkuping, bruker varme for å skape sug. Utøvere tenner kort en alkoholgjennomvåt bomullskule inne i koppen før de legger den på huden. Kjøleluften inne danner et vakuum som stimulerer lokal blodstrøm. Denne teknikken hjelper med knesmerter, skuldersmerter og muskelstivhet.

Potensielle fordeler med koppingterapi

Cupping-terapi er anerkjent i tradisjonell medisin for sin potensielle rolle i klinisk praksis som en lavrisikoterapi for forskjellige tilstander. Mange fysioterapeuter integrerer denne eldgamle terapien i behandlingsplaner for muskel- og skjelettsmerter, sirkulasjonsproblemer og restitusjonsstøtte. Den milde sugingen som oppstår under koppearbeid utvider blodkar, øker blodstrømmen til målrettede områder, noe som kan hjelpe til med smertelindring og vevsreparasjon.

Videre mener fagpersoner at kopping påvirker smertesignaler, og potensielt reduserer ubehag hos pasienter med kroniske smertetilstander (Zhang et al., 2024). Det er også knyttet til immunsystemteorien, som foreslår at kopping kan stimulere kroppens naturlige forsvar. I tillegg kan cupping forbedre kroppens antioksidantprosesser, støtte cellulær reparasjon og redusere betennelse.

Cupping-terapi er fortsatt en mye brukt lavrisikoterapi i klinisk praksis. Det tilbyr en tilleggsbehandling for smertebehandling, restitusjon og sirkulasjonsforbedring i fysioterapi og tradisjonell medisin.

Potensielle risikoer ved koppingbehandling

Mens koppeterapi er en tradisjonell metode som brukes i Midtøsten-kulturer og annen helbredende praksis, medfører den potensielle risikoer som medisinsk fagpersonell bør vurdere. Terapeuten legger spesielle kopper på huden for å skape sug, noe som kan forårsake blåmerker, hudirritasjon og mildt ubehag. I noen tilfeller kan feil teknikk eller overdreven suging påvirke store nervefibre, noe som fører til langvarig følsomhet eller smerte.

En bekymring er potensialet for å spre infeksjoner, spesielt hvis engangskopper ikke brukes eller riktig sanitær mangler. Våt kopping innebærer å trekke blod og kan også introdusere patogener hvis sterile prosedyrer ikke følges. Kopping kan påvirke lymfatisk drenering, noe som muligens påvirker immunfunksjonen, spesielt hos personer med svekket immunforsvar.

Noen utøvere kan advare mot bruk hos pasienter med organsvikt eller alvorlige tilstander. Selv om det ofte brukes til å redusere smerte, kan kopping utløse inflammatoriske stoffer, noe som fører til utilsiktede bivirkninger. Forsiktighet bør også utvises når du kombinerer kopping med elektrisk stimulering i terapi for å unngå overdreven stress på nervesystemet.

Hvem bør ikke gjennomgå koppterapi?

Enkelte personer bør unngå kopping på grunn av potensielle risikoer og kontraindikasjoner. Helsepersonell bør vurdere pasientens sykehistorie før de anbefaler denne behandlingen. Personer med blødningsforstyrrelser, blodproppsproblemer eller de som tar antikoagulerende medisiner kan oppleve overdreven blåmerker eller langvarig helbredelse.

Pasienter med hudinfeksjoner, åpne sår eller alvorlige hudsykdommer bør også unngå kopping, da suging fra glasskopper kan forverre irritasjon eller føre til infeksjoner. Personer med organsvikt, alvorlige kardiovaskulære tilstander eller kompromittert immunsystem reagerer kanskje ikke godt på kopping, noe som kan belaste kroppen mer.

Psykiatriske pasienter som bruker humørforsterkere eller personer med ekstrem følsomhet for smerte, bør konsultere en profesjonell før de gjennomgår behandling. Mens kopping ofte brukes til å lindre smerter, passer det kanskje ikke de med nevrologiske lidelser som påvirker smerteoppfatningen. Riktig screening av utdannede fagpersoner er viktig for å sikre pasientsikkerhet.

Viktigste takeaways

Cupping-terapi er fortsatt en mye brukt tradisjonell og komplementær medisinpraksis, og tilbyr potensielle fordeler for smertelindring, forbedret blodstrøm og muskelgjenoppretting. Mens mange helsepersonell integrerer det i klinisk praksis, er det viktig å forstå de forskjellige koppingteknikkene, fordelene og risikoene for sikker anvendelse.

Til tross for effektiviteten i å håndtere kroniske smerter og muskuloskeletale tilstander, er ikke koppeterapi egnet for alle. Helsepersonell må vurdere pasientens egnethet, med tanke på kontraindikasjoner som blodsykdommer, hudtilstander og organsvikt. Riktig hygiene er viktig for å forhindre infeksjoner, spesielt med våt koppingbehandling.

Kopping kan være et verdifullt tillegg til smertehåndteringsstrategier når de utføres riktig. Det kan hjelpe pasienter med tilstander som nakkesmerter, migrene hodepine og muskelspenning samtidig som potensiell risiko minimeres.

Referanser

Al-Bedah, A.M.N., Elsubai, I.S., Qureshi, N.A., Aboushanab, TS, Ali, G.I.M., El-Olemy, AT, Khalil, A.A.H., Khalil, MKM, & Alqaed, MS (2019). Det medisinske perspektivet til koppeterapi: Effekter og virkningsmekanismer. Tidsskrift for tradisjonell og komplementær medisin, 9(2), 90—97. https://doi.org/10.1016/j.jtcme.2018.03.003

Furhad, S., & Bokhari, A.A. (2019, 11. februar). Koppingsterapi. StatPearls Publishing. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538253/

Pesut, S. (2021, 18. februar). Tørrkoppingsterapi: Hjelper det virkelig? Universitetssykehus. https://www.uhhospitals.org/blog/articles/2021/02/dry-cupping-therapy-does-it-really-help

Rahman, HS, Ahmad, GA, Mustapha, B., Al-Rawi, HA, Hussein, R.H., Amin, K., Othman, H.H., & Abdullah, R. (2020). Våtekoppbehandling lindrer smerter hos pasienter med hyperlipidemi, hypertensjon og diabetes: En kontrollert klinisk studie. Internasjonalt tidsskrift for kirurgi åpent, 26, 10—15. https://doi.org/10.1016/j.ijso.2020.07.003

Zhang, Z., Pasapula, M., Wang, ZQ, Edwards, KL og Norris, A. (2024). Effektiviteten av koppterapi på korsryggsmerter: En systematisk gjennomgang og metaanalyse av randomiserte kontrollstudier. Komplementære terapier i medisin, 76, Artikkel 103013. https://doi.org/10.1016/j.ctim.2024.103013