Forstå cybersikkerhetstrusler i helsevesenet

Introduksjon til cybersikkerhetstrusler i helsevesenet

Helseindustrien er et hovedmål for cyberangripere på grunn av sin enorme mengde sensitiv pasientinformasjon og avhengighet av helseinformasjonsteknologi. Cybersikkerhetstrusler som ransomware-angrep, phishing-angrep og DDoS-angrep utgjør betydelige sikkerhetsrisikoer for helseorganisasjoner, setter pasientsikkerheten i fare, forstyrrer helsesystemer og fører til alvorlige regulatoriske bøter.

Institutt for helse og menneskelige tjenester og Verdens helseorganisasjon understreker viktigheten av sikkerhetsrisikovurderinger og robuste cybersikkerhetstiltak for å beskytte elektroniske helsejournaler og pasientdata. Uten skikkelig sikkerhetskontroll risikerer helsesystemer å bli offer for cybersikkerhetshendelser som kan kompromittere pasientjournaler, forsinke behandlinger og skade kliniske utfall.

Trusselaktører utnytter sårbarheter i sykehussystemer, tredjepartsleverandører og eldre systemer for å få tilgang til medisinske journaler og andre sensitive data. For å løse disse sikkerhetsutfordringene må helseorganisasjoner styrke informasjonssikkerhetsprogrammene sine, ta i bruk cybersikkerhetspraksis i helseindustrien og forbedre strategier for hendelsesrespons for å sikre forretningskontinuitet og beskytte folkehelsen.

Cybersikkerhetstrusler i helsevesenet

Helseindustrien står overfor økende cybersikkerhetstrusler, noe som setter elektroniske helsejournaler, pasientjournaler og medisinsk utstyr i fare, noe som kan ha alvorlig innvirkning på pasientbehandling, kliniske utfall og forretningskontinuitet. Nedenfor er de vanligste cybersikkerhetstruslene i helsesektoren:

1. Ransomware-angrep

Ransomware-angrep er blant de alvorligste cybersikkerhetstruslene i helsevesenet. De krypterer pasientjournaler og krever betaling for å gjenopprette tilgangen. Disse angrepene forstyrrer sykehussystemer, forsinker behandlinger og kompromitterer pasientsikkerheten, noe som gjør dem til et hovedmål for trusselaktører.

2. Phishing-angrep

Phishing-angrep lurer ansatte i helseorganisasjoner til å klikke på ondsinnede lenker, slik at cyberangripere får tilgang til sensitive data. Dette kan føre til datainnbrudd, avsløring av pasientinformasjon, medisinske journaler og økonomiske data, noe som øker sikkerhetsrisikoen for helsevesenet.

3. Distribuerte tjenestenektangrep (DDoS)

I DDoS-angrep oversvømmer cyberangripere helsesystemer med overdreven trafikk, forstyrrer tjenester og forhindrer tilgang til pasientjournaler. Disse angrepene påvirker offentlige helsetjenester, forsinker akuttomsorg og kompromitterer helsebransjens cybersikkerhetspraksis.

4. Insider-trusler

Ansatte, tredjepartsleverandører eller entreprenører med tilgang til helseinformasjonsteknologi kan med vilje eller utilsiktet forårsake cybersikkerhetshendelser. Svake sikkerhetskontroller og dårlige sikkerhetsstillinger øker sikkerhetsutfordringene for helseorganisasjoner.

5. Utnytte eldre systemer

Mange helsesystemer er fortsatt avhengige av utdaterte eldre systemer, som mangler moderne cybersikkerhetstiltak og fungerer som et inngangspunkt for cyberangrep. Trusselaktører utnytter disse svakhetene for å få tilgang til pasientdata, noe som resulterer i regulatoriske bøter og juridiske problemer.

6. Datainnbrudd og tyveri av sensitiv informasjon

Et datainnbrudd oppstår når cyberangripere stjeler sensitiv pasientinformasjon, inkludert medisinske journaler og økonomiske detaljer. Disse sikkerhetshendelsene utsetter helseorganisasjoner for alvorlige juridiske konsekvenser fra helse- og menneskelige tjenester.

7. Sårbarheter i medisinsk utstyr

Moderne medisinsk utstyr knyttet til helseinformasjonsteknologi er ofte målrettet av cybertrusler. Svak informasjonssikkerhet i tilkoblede enheter utgjør en risiko for pasientsikkerheten og kan forstyrre kliniske utfall i kritiske prosedyrer.

8. Salg av mørke nettdata

Etter at en cyberrisiko fører til et datainnbrudd, blir stjålet pasientinformasjon ofte solgt på det mørke nettet. Dette skaper langsiktige cybersikkerhetsutfordringer for berørte personer og helsesystemer, ettersom sensitive data kan brukes til svindel eller identitetstyveri.

9. Dårlig praksis for deling av helseinformasjon

Svak politikk for deling av helseinformasjon mellom helsesektorenheter kan skape potensielle cybertrusler. Uten riktig sikkerhetsrisikovurdering og strategier for hendelsesrespons, kan konfidensiell pasientpersonverninformasjon bli avslørt.

10. Mangel på trusseletterretning og responsplanlegging

Mange helseorganisasjoner klarer ikke å implementere trusseletterretningsverktøy og hendelsesresponsplaner, noe som gjør dem sårbare for cybersikkerhetstrusler. Cybersikkerhetshendelser kan gå uoppdaget uten et proaktivt informasjonssikkerhetsprogram til alvorlig skade oppstår.

Cybersikkerhetsløsninger for helsevesenet

For å bekjempe cybersikkerhetstrusler i helsevesenet, må helseorganisasjoner implementere robuste cybersikkerhetstiltak for å beskytte elektroniske helsejournaler, pasientjournaler og annen sensitiv pasientinformasjon fra cyberangripere.

Styrke sikkerhetskontroller og risikovurderinger

Gjennomføring av regelmessige sikkerhetsrisikovurderinger hjelper helsesystemer med å identifisere sårbarheter før de kan utnyttes. Implementering av sterke sikkerhetskontroller, for eksempel multifaktorautentisering og endepunktsbeskyttelse, minimerer sikkerhetsrisikoen og forhindrer uautorisert tilgang til medisinske journaler.

Forbedre trusseletterretning og hendelsesrespons

Trusseletterretningsverktøy hjelper helseorganisasjoner med å oppdage og svare på cybertrusler i sanntid. En hendelsesresponsplan kan sikre en rask reaksjon på cybersikkerhetshendelser. Det minimerer innvirkningen på pasientbehandling og forretningskontinuitet.

Forbedre deling og samarbeid om helseinformasjon

Styrking av deling av helseinformasjon mellom interessenter i helsesektoren kan forbedre bransjens evne til å forhindre cyberangrep. Samarbeid gir mulighet for utveksling av beste cybersikkerhetspraksis i helseindustrien og nye cybersikkerhetsrisikoer.

Sikring av eldre systemer og medisinsk utstyr

Oppgradering av eldre systemer og implementering av sikkerhetsoppdateringer for medisinsk utstyr kan forhindre eksponering for cyberrisiko. Mange helseorganisasjoner forblir sårbare på grunn av utdatert helseinformasjonsteknologi, noe som gjør dem til et inngangspunkt for trusselaktører.

Medarbeideropplæring og god cyberhygiene

Opplæring av helsepersonell i cyberhygiene bidrar til å forhindre phishing-angrep, utilsiktede datainnbrudd og sikkerhetshendelser. Helsepersonell må utdannes til å gjenkjenne ondsinnede lenker, unngå å bli offer for sosialteknikk, og sikre pasientinformasjon.

Styrke sikkerheten til tredjepartsleverandører

Mange tredjepartsleverandører som jobber med helseindustrien kan introdusere cybersikkerhetsutfordringer hvis de mangler riktige sikkerhetsstillinger. Etablering av strenge retningslinjer for leverandørsikkerhet sikrer at helsesystemer ikke blir kompromittert av eksterne potensielle cybertrusler.

Ved å implementere disse cybersikkerhetstiltakene kan cybersikkerhet i helsevesenet styrkes betydelig, beskytte pasientens personvern, folkehelse og kliniske resultater samtidig som virkningen av cybersikkerhetstrusler i helsesektoren minimeres.

Viktigste takeaways

Helsesektoren er fortsatt et primært mål for cyberangrep, med trusler som skadelig programvare som truer pasientdata, forstyrrer medisinsk operasjon, og kompromitterer pasientsikkerheten. For å redusere disse risikoene må helseorganisasjoner implementere sterke cybersikkerhetstiltak, inkludert proaktiv trusseldeteksjon, opplæring av ansatte og robuste sikkerhetskontroller.

Styrking av bransjeomfattende samarbeid og kontinuerlig oppdatering av sikkerhetsprotokoller vil bidra til å beskytte sensitiv informasjon og sikre motstandskraft mot utviklende cybertrusler.