F41.0 — Panikklidelse [episodisk paroksysmal angst]

F41.0 Diagnosekode: Panikklidelse [episodisk paroksysmal angst]

Panikklidelse, også kjent som episodisk paroksysmal angst, er en mental helsetilstand preget av plutselige og uventede episoder av intens frykt og angst, kjent som panikkanfall. Disse episodene varer vanligvis i noen minutter, men kan noen ganger vare lenger. Panikkanfall kan ledsages av forskjellige fysiske symptomer, inkludert rask hjerterytme, svette, skjelving, brystsmerter, kortpustethet og følelser av kvelning eller kvelning.

Personer med panikklidelse kan oppleve hyppige panikkanfall og ofte bekymre seg for å ha en annen. Denne frykten kan føre til betydelige endringer i atferd, for eksempel å unngå visse steder eller situasjoner der panikkanfall har oppstått. Denne unngåelsen kan forstyrre dagliglivet og føre til sosial isolasjon.

Den eksakte årsaken til panikklidelse er ukjent, men det antas å være en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Noen undersøkelser tyder på at en historie med traumer eller overgrep kan øke risikoen for å utvikle lidelsen.

Behandling for panikklidelse innebærer vanligvis en kombinasjon av terapi og medisinering. Kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes ofte for å hjelpe enkeltpersoner med å forstå og håndtere sine tanker og atferd relatert til panikkanfall. Medisiner som antidepressiva eller benzodiazepiner kan også foreskrives for å hjelpe til med å håndtere symptomer.

Det er viktig for personer som opplever symptomer på panikklidelse å søke hjelp fra en psykisk helsepersonell, da lidelsen effektivt kan håndteres med passende behandling.

Er F41.0 fakturerbar?

Ja, F41.0 (Panikklidelse [episodisk paroksysmal angst]) er en fakturerbar diagnosekode. Det er inkludert i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, tiende revisjon, klinisk modifikasjon (ICD-10-CM) og kan brukes til refusjonsformål av helsepersonell.

Klinisk informasjon

• Panikklidelse er en angstlidelse preget av tilbakevendende og uventede panikkanfall.
• Panikkanfall er plutselige episoder av intens frykt eller ubehag som når en topp i løpet av få minutter.
• Symptomer på panikkanfall kan omfatte rask hjerterytme, svette, skjelving, kortpustethet, brystsmerter, svimmelhet og en følelse av forestående undergang eller tap av kontroll.
• Panikklidelse innebærer ofte forventningsangst, der enkeltpersoner frykter å oppleve et nytt panikkanfall.
• Den eksakte årsaken til panikklidelsen er ikke fullt ut forstått, men det antas å involvere en kombinasjon av genetiske, biologiske og miljømessige faktorer.
• Panikklidelse kan påvirke dagliglivet betydelig og føre til unngåelse av visse situasjoner eller steder.
• Diagnose av panikklidelse er vanligvis basert på en grundig evaluering av symptomer, sykehistorie og utelukkelse av andre medisinske tilstander.
• Behandlingsalternativer for panikklidelse inkluderer psykoterapi, for eksempel kognitiv atferdsterapi (CBT), som hjelper enkeltpersoner med å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd assosiert med panikkanfall.
• Medisiner, som selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) eller benzodiazepiner, kan foreskrives for å hjelpe til med å håndtere symptomer og forhindre panikkanfall.
• Med passende behandling og støtte kan personer med panikklidelse effektivt håndtere symptomene sine og forbedre livskvaliteten.

Synonymer inkluderer

• Episodisk paroksysmal angstlidelse
• Tilbakevendende panikklidelse
• Panikksyndrom
• Panikkneurose
• Paroksysmal angstlidelse

Andre ICD-10-koder som ofte brukes for panikklidelse

Her er noen vanlige ICD-10-koder for panikklidelse og relaterte tilstander:

• F41.1 - Generalisert angstlidelse
• F40.00 - Agorafobi uten panikklidelse
• F40.01 - Agorafobi med panikklidelse
• F06.4 - Angstlidelse som skyldes annen medisinsk tilstand
• F40.8 - Annen fobisk angstlidelse
• F40.9 - Uspesifisert fobisk angstlidelse
• F41.8 - Annen spesifisert angstlidelse
• F41.9 - Uspesifisert angstlidelse

Det er viktig å konsultere retningslinjene for ICD-10-CM-koding og samarbeide med en kvalifisert helsepersonell eller koder for å sikre nøyaktig koding for spesifikke tilfeller.